En fin dag

Dette har rett og slett vært en fin dag. 

Sola skinner og da tåler vi mye mer. Det er ikke første gang vi erfarer det.

Halvor hadde gårsdagen friskt i minne, hvor jeg hadde et anfall av bølgefrykt. Han startet derfor dagens etappe med intense studier av bølger og kartplotter, for å prøve å komme bølgene i forkjøpet. Resultatet av det var at han ble usedvanlig stille. Oversatt betyr det rett og slett i dårlig form. Det hjalp fælt å etterhvert løfte blikket fra bølgene og kartplotteren til horisonten. Da ble dagen god for oss begge.

Det er ikke alle som kan skryte av å ha blitt solbrent på seilas rundt Jæren! Alle som kjenner oss vet at solbrent betyr bra.

Etter 5- 6 timers kjøring ankom vi målet for dagen, som var Obrestad havn. Her var det akkurat plass til oss. Litt vanskeligere bunnforhold enn antatt, for vinterstormene fyller visstnok havna med sand hver vinter, så det var grunnere her enn plotteren viste. Men det kan gå bra, og det gikk bra.

Vel fortøyd har vi sittet på akterdekk og hatt orkesterplass til bygdas tenåringer, som har fått med seg spillelista til mora si, for der kom det Postgirobygget og DDE påløpende bånd. De badet og skrålte som tenåringer gjør når de er fulle av hormoner som bare må ut. Det var rett og slett en fornøyelse og se og høre på. Så jada, vi bærer preg av at en av oss har blitt pensjonist!