Florø - Stad - Ålesund

91,5 nautiske mil. 

Planen var egentlig Silda gjestehavn syd for Stad. Da vi nærmet oss, så vi at været egentlig var perfekt. Og perfekt kan man ikke la gå fra seg. Vi passerte Stad i 9 knop. Vi hadde sett for oss et ragnarok i 24 knop, bare for å bli ferdige. Så møtte vi en bølgehøyden på maks 2 meter og avstanden mellom bølgene var på 9 sekunder. Dette er størrelser jeg aldri før har brydd meg særlig om. Turen rundt Lindesnes endret det. Nå leser jeg YR, Windy og Barentswatch som fanden leser Bibelen. Og Bibelen stemte. Bølgene var egentlig bare dønninger, og utenfor det ytterste punktet på Stad sto jeg og lagde mat. Perfekt.

Så er det jo oss to i ett nøtteskall. Etter at rundingen av Stad hadde gått over all forventning, så kunne vi jo kjøre litt til. Litt overmodige er vi jo, ihvertfall innimellom. Men det ble ikke litt til. Det ble en tur på totalt 11,5 timer og 91,5 nautiske mil.

Ålesund gjestehavn reklamerte med 100 gjesteplasser. Her er det nesten fullt, og det ligger ikke 100 båter her. Så vi ligger uttapå tre andre båter. Men pytt sann. Vi er i havn, turen var nydelig, og vi er stolte. Stolte av egen innsats, stolte av at vi har taklet ukjente farvann og utrolig fornøyde med at vi har kommet så langt med egen båt.

Autopiloten tok kvelden ved Herdla. Etter det har vi kjørt manuelt. Vi bytter på å kjøre, og det går egentlig veldig fint. Jeg overlater villig vekk roret til kapteinen når det blir for trangt og skummelt, men det var jeg som kjørte da vi rundet innersiden av Bremangerlandet i dag, og en spekkhogger boltret seg i vannet foran båten. Halvor mente det var en ungkalv, på grunn av størrelsen på finna. To ganger var den oppe og viste seg foran båten, og jeg satt med stjerner i øynene og så på. Så nå er vi oppe i tre niser, fem sel og en spekkhogger i regnskapet mitt.