Båtliv og barndomsminner

I dag landet vi på Leka. 

Vi passerte Folda før det, og det var en opplevelse. Det var mange steder vi tenkte litt ekstra på før vi dro hjemmefra, men Folda var ikke en av dem. Vi traff en kjentmann et sted lenger sør, som begynte å snakke om Folda og den mystikken sjømenn her oppe omtaler Folda med, så vi forsto at her var det et område som hadde gått under radaren. Vi sjekka som vanlig YR, Windy og Barentswatch før vi dro, og midt i sidebølgene over Folda døpte jeg Barentswatch om til Baywatch. For det var ikke 0,2 meter bølger. De var nærmere 2 meter. Bølgene gikk egentlig fint selv om de kom raskere og var høyere enn antatt. Vi har blitt noen kløppere på å sjøsikre. Glass skapet blir stappet full av koppehåndklær og tallerkenskapet får et badelaken. Så ingenting knuser og det blir litt mindre lyd. Det som plutselig ble litt ugreit var at det kom ei regnskur ingen hadde spådd. Og da forsvant sikten. Kapteinen ble litt hektisk et lite øyeblikk, men heldigvis var skura liten og sikten kom tilbake. Å kjøre båt i ganske merkbare bølger uten sikt er ikke barnemat.

Vi kom oss gjennom Folda, passerte Rørvik og landa på Leka. Her har Halvor vært som liten gutt. Hele familien var ute med fiskebåt og fisket. Han fortalte med stjerner i øynene om grusveier han og kompisen Dag gikk på, fisker de fikk fra en kjempehøy bru som viste seg å være 4 meter, og trommer som ble kjøpt. Historien sier at de to smågutta fikk over 80 sei hver seg.

Det var her Halvor og pappaen kom i kontakt med en kar som tilfeldigvis hadde et trommesett til salgs. Det ble kjøpt, mot at Halvor gikk med på at stortromma ble pakket full av fisk, ellers ville de ikke få plass til den på vei hjem til Fetsund. Så det var egentlig her på Leka både musikk og båtinteressen ble vekket.