200 liter diesel

Bodø havn var speilblank i morges. Det var en positiv overraskelse. Da vi la oss i går kveld spådde YR 9 - 13 sekundmeter motvind. Vi kastet loss og kom oss ut av Bodø havn etter fire netter og fem dager. Det er litt i overkant for sånne nomader som oss.

Rett ut av havna var det rolig, men ikke stille. Halvor vil alltid ha 80 grader på motorene før vi legger på noe særlig fart. Tiden til 80 grader var oppnådd benyttet jeg godt. Jeg la inn alle de aksjenen jeg har pluss et par som jeg fant på, for å overtale Halvor til å bruke mer diesel enn han egentlig ønsker. Heldigvis var han ikke vondt å be. To tredjedeler av Saltfjorden ble tatt i plan. På slutten måtte vi legge ned til 16 knop, for da kom vinden. Igjen. Mirakelvinduet vårt var over. 

På vei inn ved Sørarnøy la vi ned farten til 8 knop. Da går det også ann å prate, og vi tok diskusjonen på hvor langt vi skulle i dag. Vi kunne dra til Inndyr eller Ørnes, eller dra på for å komme oss rundt Kunna og innforbi Støtt. Halvor har døpt om Kunna om til Lille Stad, for du møter havet der også, og vi har grubla litt på når værvinduet som tillater en passering skulle komme. YR er ikke akkurat oppløftende på den fronten her i nord. Etter et blikk opp på himmelen ble avgjørelsen tatt. Nordover var det gråsvart og sydover var det blåhvitt.

Vi bestemte oss for å satse. Frokost ble laget i all hast, så vi fikk i oss noe mat før vi forlot vindle som Fugleøya ga oss. Det er greit med litt mat i magen før man begir seg ut på urolig sjø. Både på vei ut til Lille Stad og rundt den var det vær. Både bølger og vind, så da ble det gitt gass igjen.

Vi satt oppe og kjørte, og for en gang skyld var det ikke regn. Da er jo selvsagt toppkalesjen tatt av. Den blir lagt pent ned bak sofaen på fly, og som regel ligger det noen tunge fendre på toppen. Så også i dag. Plankjøringen hadde fått fendrene til å trille av, så plutselig lettet kalesjen som en varmluftsballong, og hadde tenkt å bli flyvedyktig på første forsøk. Det var bare en ting å gjøre, og det var å ake/krabbe seg bort til kalesjen, pakke den sammen igjen og legge noe tungt oppå. Heldigvis ble det oppdaget tidlig nok!

Vi runda Kunna (Lille Stad) i 12 - 15 sekundmeter og med 2 meters bølger skrått forfra. Det gikk overraskende greit. Etter Støtt kryssa vi nok en fjord. Der gikk nesa på båten plutselig litt ned. Vi kjørte fremdeles i plan, og Halvor kastet seg over trimplanbetjeningen for å få båten tilbake dit han ville. Han kastet et blikk på knop måleren som viste at vi gikk i 25 knop istedenfor 20. Vi hadde fått medstrøm.

Nå har vi kommet oss til Halsa. En liten gjestehavn i regi av den lokale båtklubben. Først ble vi møtt av en gammel fisker, som hadde mye å fortelle. Alltid artig å høre historier fra de som har flere vinternetter under topplokket enn en selv. Deretter kom det en annen trivlig kar med en skokk barnebarn. Han hadde hendene fulle, men tok seg likevel tid til en prat. Til slutt kom enda en kar. Han hadde skravla med Halvor i nøyaktig halvannet minutt før han fortalte at han skulle nå på en biltur til Grønnøy, om vi ville være med så kunne vi sitte på? Halvor takket pent nei. Men hygglig å bli spurt!

Nå prøver vi å finne ut hva vi skal videre. Akkurat nå kjenner vi begge på at vi har fått nok av gråvær, regn og vind. Så faren er at vi kommer oss vel fort sørover. Men man vet aldri. Plutselig får vi noen fine dager, og da er værsjuka over. Ihvertfall for en stund!