Mandagsturen fra Vihalsen til Smenessundet ble lang. Grått vær med regn av og på, med varierende vind. Fremme i Smenessundet ved Atlanterhavsveien la vi til ved en liten dieselbrygge i kraftig vind.
Ikledd regntøy av typen fiskerne bruker med flytemidler i, la jeg ut en haug av fendre og tau, i tilfelle møtet med brygga skulle bli hardt. Som vanlig gikk det fint.
Strøm fikk vi også etterhvert, når havneansvarlige John kom for å se til om vi hadde alt vi trengte. Ingen sak å være turist på tur når man møter så hjelpsomme folk.
Tirsdagen ble landligge, for kulingvarslene sto i kø. Og Hustadvika som er rett syd for Atlanterhavsveien er ikke til å spøke med. YR meldte gode, det vil si lite, vinder onsdag, og John mente at sjøen på Hustadvika legger seg fort.
Det hadde han helt rett i. I dag tidlig klokka 07 var sjøen blank inne i havna. Ute i Hustadvika var det bare havdønninger. Riktignok mellom 1 - 2,5 meter høye men båten bare duver opp og ned som en kork.
Molde ligger nå bak oss, og snart passerer vi Ålesund. Kristiansund kjørte vi forbi på mandag. Kursen nå er satt på Ulsteinvik hvor vi skal vente til et vindvindu i morgen ettermiddag så vi kan passere Stad. Vi må til Florø og hente et EDC kretskort som ligger på posten og venter på oss der. Forhåpentligvis vil babord motor oppføre seg mer forutsigbart når den får riktige beskjeder.
I går, da vi ventet ut været i Smenessundet, nevnte jeg for Halvor at det var lekkasje fra det ene toalettet. Jeg var overbevist om at det var fra vann-inn siden. Det var jo feil. Det var fra do-ut siden. Rett og slett ekkelt. Rørleggeren gikk igang og demonterte kverna, som var full av lange lyse hår. Så alt håp om å skylde på noen andre enn meg er ute.
Mens han jobba med kverna, tok jeg meg en dusj. Jeg kunne egentlig ikke hjelpe til med noe uansett. Vi har godt med vann ombord, så det er ikke noe problem, men dusjing fungerer sånn: skru på vann, bli våt nok, skru av vann. På med såpe og sjampo. Skru på vann igjen. Om vannet renner hele tiden tømmes tanken. Etter første sjamponering hørte jeg kraftig dunking, og tenkte at nå slår han filler av do'n. Men da all balsam og dusjsåpe skulle skylles av igjen, var vanntrykket elendig og vannpumpa gikk for fullt.
Halvor hadde henda fulle med ekkel dokvern og masse hår, så da ble løsningen å tørke av seg dusjsåpa og putte balsamhåret i et håndkle. Vanntrykket i båten ble skrudd av og feilsøkingen begynte. Vi antok at det var ei slangklemme som hadde hoppet av. Alle stedene vi sjekka var tørre, men vanntanken var på halvt nivå. Det vil si at vi hadde mista mye vann.
Til sist lytta vi oss frem til at det rant vann inn i gråvannstanken. Overtrykksventilen på varmtvannstanken hadde løst ut. Halvor fiksa det, så nå tror vi at alt fungerer igjen! Og den kjedelige ventedagen gikk fort 🙂
Legg til kommentar
Kommentarer