Jeg vet ikke hvorfor, men natta var full av rare drømmer og hyppige oppvåkninger. Ved avgang i morges var ikke overskuddet helt på topp. Så jeg sovna på sofaen. I det fjerne hørte jeg Halvor snakke om at han så en havørn. Fint for ham, tenkte jeg, og sov videre. Etter en halvannen times tid våknet jeg litt til. Lagde litt mat, kjørte litt, så han fikk strekke ut både bena og ryggen, før han tittet på meg og sa; du kan godt legge deg litt igjen om du vil.
Og så var vi fremme. Superlett dag, spør du meg! Kapteinen var ikke mer tøggin etter å ha tilbakelagt 65,8 nautiske mil, enn at han etter middag stupte inn i autopiloten igjen. Og nå er den kanskje i orden. Håper vi. Det skal ikke sees bort ifra at det økte behovet for autopilot er litt sammenfallende med en sovende assistent!
Planen vår i dag var å gå til Vingsand, men det lå for det første på skyggesiden, og så var det ikke veldig sjarmerende der. Vi dro litt videre, og fant Sætersvika. Her er det så trivlig!
Legg til kommentar
Kommentarer