Jeg har alltid likt å lese bøker, og tror jeg var 14 år da jeg leste "Døden på larveføtter" av Sven Hazel. I ettertid kan jeg se at kanskje ikke alt han skrev om 27. panserregiment på østfronten var helt sant. Fascinasjonen for 2. verdenskrig har holdt seg likevel.
Vi var på vei til Herøy på Helgelandskysten da jeg leste i Havneguiden om DS Rigel som ble skutt ned av engelskmenn ved Tjøtta i 1944. Ombord hadde tyskerne over 2400 fanger. Russiske og norske, samt noen tyske dersertører. De omkomne fra forliset og omtrent 7000 russiske krigsfanger ligger begravet på to kirkegårder der.
Her i Svolvær kom vi i snakk med en kunnskapsrik mann på Krigsminnemuseet. William Hakvaag heter han, og han tok seg tid til å fortelle detaljer om Oscarsborg "der sørpå" som vi ikke kjente til, og om hvordan museet i Svolvær kom i besittelse av et maleri og flere bilder malt av Hitler.
Noe av det som fascinerte meg mest var historien om Anna Petrine Karoline Pedersdatter som var grenselos her i Svolvær. Hun, og mange nordlendinger med henne, ble hedret for sin krigsinnsats etter sin død. Hun alene guidet over 200 personer over fjellet mot Sverige, og reddet formodentlig livet deres. Det er helt utrolig at historiene herfra er så lite kjent.
Halvor sier at det som gjorde størst inntrykk på ham, var flagget til Blücher som hang i taket på museet. I tillegg var det et rom, satt opp som en kopi av gestapokontoret her i Svolvær. Der inne sto det to gestapo offiserer i full størrelse. Den ene med en teleskopbatong i hånda. Skrivemaskinen på bordet hadde ss logoen over tallet 3 på tastaturet.
Vi tok bilder der inne, og av flagget i taket, men vi vil ikke publisere disse.
På museet var det en monter med kirurgisk utstyr brukt i krigen som var latterlig gjennkjennbart. Jeg har brukt mye av det på jobb.
Legg til kommentar
Kommentarer