Blomster og fisk 😄

I går dro vi fra Tonnes.

Tonnes må jeg forresten fortelle litt mer om. På vei dit fikk jeg en melding fra Heidi. Hun er datter til min pappas samboer, og er på et sett min stesøster. Det har hun vært i noen og tyve år. Hun og mannen var på biltur i nordnorge, og skulle til Tonnes i morgen, og hun lurte på hvor vi var?

Hva er sjansen for det liksom? At man tilfeldigvis treffes i verdensmetropolen Tonnes? Vet du hvor Tonnes er?

Det endte med en særdeles hyggelig kveld, før vi som sagt reiste videre i går. Rett syd for Tonnes kjørte vi inn i en beskyttet vik innenfor Lurøy, hvor vi skulle fiske litt. Som vanlig blåste det, så litt le for vinden var kjærkomment. Vi stoppet og lot oss drive på tvers av vika mens vi fisket. Etterhvert tok vinden oss igjen, så Halvor måtte kjøre mens jeg fisket. Det ble nok til en middag i går med røyka fisk, og en med torsk i dag.

Vi ligger med båten ved Herøy gjestehavn. Som vanlig var det så godt som fullt da vi kom. Gjestehavnene her nord er jammen ikke store. Vi har ligget på utsiden av en utrigger før, så vi tok sjansen på at det gikk bra en gang til.

I morges sjøsatte Halvor jolla og vi tok turen til Etcetera botaniske opplevelser. Denne gangen innenfor åpningstiden Herlighet for et sted. Jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å kjøpe julegaver, men jeg ble så lamslått av alle inntrykkene at jeg satt fra meg handlekurven og bare så. Beklager unger, det blir smått med julegaver på dere herfra!

Der var det blomster, vaser, krukker, møbler og lys i en skjønn forening. Krydder, kaffe, te og et mylder av ting. Et helt rom med bare julepynt! En skulle tro at dette ville bli kaotisk, men en kreativ sjel har klart å lage en rød tråd gjennom det hele.

Og noe som gjorde opplevelsen enda bedre var at vi likte oss der begge to. 

Sist vi var på Herøy besøkte vi Ruth og Tor. Da vi satt oss i jolla igjen etter Etcetera besøket, satt vi kursen mot Ruth og Tor sin hytte, uten å fortelle dem noen ting på forhånd. Der ble vi tatt like godt imot som sist, bortsett fra en engstelig beagle som helst ville ha oss tilbake på sjøen igjen med det samme.