Noen ganger har man flaks!

I går gruet jeg meg til dagen i dag. YR hadde spådd mye vind. Men i dag var det ingen vind, og speilblankt vann. Vinden har vært dårlig til å lese kart og har rota seg bort et døgns tid. Men i morra kommer'n. Tror vi. Mark Twain sa engang for lenge siden; "Jeg har hatt mange bekymringer i mitt liv. De fleste ble det ikke noe av." Og jammen hadde han rett. 

Ikke nok med at vi har kjørt 6,5 timer over speilblankt vann, men da vi kom frem til Kjerringøy, og fikk longside plass på gjestebrygga, fant vi ut at det er sesongåpning her i morgen. Med konsert. Du får stjerne i boka om du gjetter hvem som skal på konsert med Ola Bremnes på "Hver gang vi møtes" scenen i morgen!

Da vi reiste fra Støtt i formiddag var sikten forholdsvis dårlig. Det regnet, og skydekket her omkring har en tendens til å bli liggende i hakehøyde. Men litt utpå dagen sprakk det opp. Sikten ble god, og vi så glimt av blå himmel. Vi så glimt av finner og rygg opp over vannet også, på vei inn til Kjerringøy. Vi er litt usikre på hva det var. Finna så ut som på en nise, men kroppen var litt for stor. Uansett hva det var, var det magisk.

Vi diskuterte litt på vei hit i dag om hvor vi skulle gå. Halvor var inne på at i dag, som vannet er speilblankt, burde vi egentlig sette kursen rett på Svolvær i Lofoten. Etter litt prat, kom vi frem til at nå er vi faktisk der på reisa vår at vi skal begynne å kose oss litt mer. Ikke bare tenkt lange dager og mye distanse. Kjerringøy står på lista vår over ønskede stoppesteder, og nå er vi her. Vi blir her til vinden gir seg, og vannet er greit nok bølgemessig til at vi kommer oss til Svolvær. Jeg skal innrømme at jeg gleder meg til å ligge på samme sted i flere dager. Og jobben min nå, blir å bremse kapteinen, som ikke har landa helt enda. Han tror det selv, men dersom jeg hadde filma hvordan beina går når han sitter å tenker, tror jeg han hadde vært enig med meg i at det er et stykke dit!