I Henningsvær har vi brukt mye tid på spesielt en ting. Vi har oppdatert oss på hvordan man skal kjøre båt i strømmer. Fra før av har vi innlandskrabbene erfaring med Malö strömmar. Strømmene her oppe er av en litt annen kaliber. Jeg satt og leste, og havna i Store norske leksikon på Saltstraumen, som kan ha virvelstrømmer eller kjeler som det kalles, på 10 meter i bredde og 8 meter dype. Da blei jeg litt bleik.
Heldigvis var det Sundklakkstraumen vi skulle gå, og den er langt fra så voldsom. Jeg har etterhvert lært litt om forskjellen på høyvann og tidevannsforsinkelse. Det er ikke alt en stakkar skal forstå, så jeg må bare godta at strømmen er nesten helt rolig i en 25 minutters tid, en times tid før det er høyvann. Og høyvann trenger vi. Midt i straumen, et sted som kalles Nåla, sier sjøkartet at det er 1,4 meters dybde. Da er det godt å vite at det er litt ekstra vann under båten.
Men nok en gang, alle mine grublerier og bekymringer var mildt sagt bortkastet. Det var morsomt å kjøre Sundklakkstraumen.
Nå ligger vi på svai i Limstrandpolle, og skal snart inn til Gry og spise grilla hvalbiff. Vi gleder oss! Jeg har smakt hval en gang før, da jeg var liten, og 2'ern (altså S -lag avd 2 i Lillestrøm) hadde fått inn et parti fryst hvalkjøtt og mamma handla på tilbud. Jeg vil tro dette er noe helt annet.
Legg til kommentar
Kommentarer